Katarina Barruk Luspieste jah Gajhregiste leä Sámien aktta guövddielis nuarra ártistijste üdne. Dåbduos ållies Eurohpan bïjrra viäksájmus skánjij dehte, valla ájáj sjiehties árggavyjjarij uvdastïjjáne, popmusïjkan, árbbievuölien jah improvisasjuvnan båkta.

 

 

Katarina Barruk er en av de sentrale unge artistene fra Sápmi i dag. Hun er kjent for en hardtslående, men også smidig og jordnær blanding av popmusikk, tradisjonell joik og improvisasjon. Hun vokste opp i Lusspie (Storuman) og Gajhrege (Gardfjäll), men bor i dag i Oslo, og det siste tiåret har hun spilt konserter over hele Europa. Barruk vokste opp på et sted der nesten alle snakket svensk. Da hun var ung var det ingen venner å dele morsmålet umesamisk med. I dag er språket på UNESCOs rødliste over utrydningstruede språk, men mange umesamer nekter å gi opp kampen - og Barruk står på barrikadene som artist og aktivist. Hun er en av få unge mennesker som snakker det flytende i dag, og har arrangert møter der folk kan praktisere språket i tillegg til å fremme språksaken gjennom musikken sin. 

I 2020 mottok hun den prestisjetunge “SKAPs Kulturbärarpris” for arbeidet sitt. “Jeg bruker ikke egentlig umesamisk i musikken min for å bevise noe,” har hun forklart i intervjuer. “Det handler mer om å være meg selv. Det er en måte å invitere vennene mine, og publikum, inn i et univers som er mitt, hvor umesamisk er normalt og levende.”

Gjennom årene er mange lyttere blitt grepet av Barruks kraftfulle, klare røst. Hun har laget musikk for Gwangju-biennalen i Sør-Korea, og sammen med de norske produsentene Arnljot Nordvik og Christo Stangness har hun fullført sitt andre album, oppfølgeren til den kunstferdige 2015-utgivelsen Báuros. “Når jeg opptrer, får jeg indre bilder av steder, mennesker og hendelser. Jeg forsøker å ta med meg publikum dit, og invitere dem inn i min følelsesmessige tilstand. Jeg tror mange har vent seg til samtidens ståk, og jeg ønsker å finne frihet fra det i musikken min, et pusterom hvor folk kan finne ro og hvile”, har hun sagt tidligere.
Denne høsten tar hun med seg dette pusterommet til Riksscenen under Oslo World.