-       Bluegrass er livsfarlig, det holdt på å ta livet av oss, kommenterer mandolinist Olav Christer Rossebø, og kontemplerer over den vonde tiden.

-       Folk slenger seg over deg hvor en du går og ber deg om å spille «Piknik med døden» og «Man of Constant Sorrow». Og «Wagon Wheel». Det er et grusomt liv, jeg har tidvis angret på at jeg begynte å spille mandolin. Har vurdert å gå over til å drive biodynamisk småbruk og ellers bare pirke på min greske bagalamas på kveldstid.

Etter fire års dvale gjenforenes de, ikke bare til nye konserter, men til nytt plateslipp. Stiftet i 2006, red Earlybird Stringband bluegrassbølgen som en mare under navnet Colonel Laceration & his Bluegrass Weasel Division. Et bandnavn ingen uten cand.mag. klarte å uttale.

De forenklet navnet, og utgav det selvtitulerte debutalbumet i 2010. I 2011 kom den raske oppfølgeren «Blindsides». Begge albumene ble nominert til Spellemannsprisen, og bandet spilte en hurv av konserter i Norge og Europa.

I 2013 slapp de Lassofolk, et slags bunadsgrassalbum, som de tok med seg på norgesturné, og til østkysten i USA.Så ble det stille, selv om medlemmene seg imellom har sluppet nærmere et dusin album med andre prosjekter, spilt scenekunstforestillinger, teater, stiftet studio, og produsert nye mennesker.

Bluegrassdogmet har fått seg en smell, og tilbake sitter bandet med et nytt sound, men medlemmene har ikke glemt den ensomme gaulinga om «love, loss & murder» fra Appalasjene. Eller de bøllete ropene etter «piknik med døden» fra Oslos brune puber.

Hans Martin Austestad – sang, banjo, elgitar, akk-gitar
Erlend Viken – fele, sang, hardingfele, oktavfele, akk-gitar
Olav Christer Rossebø – mandolin, fele, oktavfele, akk-gitar
Aksel Jensen – kontrabass
Christian Skaugen – dobro, sang, pedal-steel, trommer
foto - Johannes Selvaag

Support: Kenneth Lien - munnharpe