Marianna Sangita Angeletaki Røe er Husvarm på Riksscenen denne våren. 
Arne Berg fra Musikkreisen i NRK har i den anledning intervjuet den svært spennende og ikke minst allsidige artisten som du kan oppleve flere kvelder hos oss denne sesongen.

 

Marianna Sangita Angeletaki Røe ble grundig etablert på den norske musikkscenen i 2022 med verket «Spiti», som ble fremført på Moldejazz sammen med Trondheim jazzorkester og en forfriskende besetning av norske og flerkulturelle, unike musikere. Hvem er hun?

Marianna er som et bilde av nyere europeisk historie. Født på Mykonos med gresknorske foreldre, vokst opp der og i Trondheim, samt en periode i Sápmi.

–  I Hellas er jeg norsk, i Norge er jeg gresk.

Disse ordene falt i løpet av samtalen vi hadde før jul, og i dem finner du overskriften. Det stedet hun føler seg mest hjemme, er i musikken. Den kom ikke tilfeldig til henne. Hun har vært omgitt av musikk i hele sitt liv, og hennes far, Oluf Dimitri Røe, var legen på Mykonos som, til lokalbefolkningens forbauselse, spilte lokal folkemusikk på fritiden, gjerne på tavernaen. Leger gjorde ikke slikt.

Selv steg Marianna først inn i vår bevissthet for ti år siden gjennom det uplasserbare off-pop-bandet Broen, som stadig dukket opp i programmer på NRK P3 og ikke minst P13, og som ble springbrettet inn i norsk oppmerksomhet da Marianna var ferdig med studiene i England. Trondheim jazzorkester ble samarbeidspartner videre, i konstellasjoner som GURLS og SKRAP, før hun reiste på en avgjørende studietur til Kreta. 

–  Ross Daly driver Labyrinth Musical Workshop på Kreta, hvor jeg fikk være med på ukelange mesterklasser med musikere fra hele verden. Det var der jeg fikk større innsikt i modal musikk og begynte å spille rammetromme.

Og det var der hun møtte Efrén Lopez.

–  Det var viktig. Efrén er en person som tenker musikk dag og natt, og han ble min mentor. Jeg hadde lyst til å jobbe med ham, men turte ikke helt å spørre. Men så kom pandemien, og jeg kvinnet meg opp til å spørre ham om vi kunne utveksle musikk. Han er egentlig en musiker som alltid er på reise, men pandemien tvang ham til å holde seg hjemme. Og, den ga oss muligheten til å jobbe sammen. Siden har jeg besøkt ham flere ganger i landsbyen utenfor Valencia, der han bor. 

Resultatet ble duoen ON, med de to, og så fikk hun Sparebank1s JazZtipendiat, og fikk dermed muligheten til å skrive verket Spiti og fremføre det på Moldejazz 2022. Marianna hadde et ønske om å ha med musikere som ikke nødvendigvis ville vært et "naturlig" valg for et jazzorkester, men i stedet vise frem det musikalske mangfoldet som allerede finnes i Norge. Mange av dem er musikere som har vokst opp med flere kulturer og behersker tradisjonsinstrumenter fra andre land enn Norge. I oppbyggingen til det hele ble Efrén Lopez hennes naturlige sparringpartner. 

Men selv om hele verden er hennes lekegrind, er det gresk folkemusikk som er basisen. Marianna begynte tidlig å samle på musikk, og på instrumenter. Hun lar seg fremdeles inspirere av musikk fra hele verden, men hele tiden ligger øymusikken, og særlig fra fødeøya Mykonos, som en grunning i livet hennes. Alt hun maler oppå, tar med seg fargen av Mykonos. Og selv om det var hjemløsheten som førte henne i den retningen hun nå har tatt, var det oppholdet på Labyrinth Musical Workshop på Kreta som gjorde henne bevisst på hvor hun skulle. Særlig møtet med institusjonens grunnlegger Ross Daly. 

Ross Daly er verdensberømt. Han ble født i England med irske foreldre, og vokste opp i en familie som reiste mye rundt. Han bodde både i Japan og USA under oppveksten, reiste verden rundt etter det, men har de siste 35 årene bodd på Kreta, hvor han har fordypet seg i den kretiske lyren, laget sin egen versjon av den, lært seg språket og til og med involvert seg i det grønne politiske partiet i Hellas. Han har «gone native», som det het i kolonitiden. Marianna mener hans tilnærming til den kretiske musikken er helt nødvendig:

–  Spørsmålet er: går det an å lære seg andres tradisjon? Ross Daly mente ja, men da må du dedikere deg fullstendig til det. Du må bo der, lære språket og spille med lokale musikere over år.

–  Jeg plukker herfra og derfra, men med stor respekt for de musikalske tradisjonene og håndverket, og ser ikke på meg selv som en musiker som behersker alle de tradisjonene. Respekt er et veldig viktig nøkkelord.

Og samspill. Det kan virke som hun har kommet hjem.

2. mars står Marianna Sangita på Riksscenen og spiller duokonsert med Efrén Lopez, men før det får publikum se musikkdokumentaren Til stede, som formidler hvordan det føles å være i en kreativ prosess som musiker. Gjennom et møte mellom tre kvinner og folkemusikere i Telemark reflekterer filmen hvordan det er å være menneske i dag: behovet for å være i kontakt med naturen, trangen til å skape noe eget og uttrykke seg, ønsket om felleskap og det å føle seg i live.
Med: Marianna Sangita A. Røe, Johanna Seim, Ana Julie Verbelen

5. april inviterer Riksscenen til Marianna Sangitas gjestehus, hvor maten spiller like stor rolle som musikken. Gjestene sitter rundt et bord og få servert hjemmelaget gresk mat, mens de blir kjent med hverandre. For å akkompagnere den gode stemningen, har Marianna invitert musikere med ulik bakgrunn fra bl.a. arabisk, indisk og gresk musikk, samt norsk folkemusikk. Med utgangspunkt i musikernes repertoar, vil Marianna og ulike konstellasjoner fremføre korte musikalske sett. 

Kvelden avsluttes med Mariannas familieband Two siblings and a dad som spiller opp til dans og allsang. 

Under Oslo World i november setter Riksscenen opp Spiti, verket som hun fremførte på Moldejazz 2022, med Marianna Sangita Angeletaki Røe i det helt store formatet, sammen med sitt Trondheim jazzorkester!

 

 

Intervjuet av Arne Berg

 

Les mer om  Husvarmkonsertene på Riksscenen denne våren HER