Global Fever Orchestra blander ulike uttrykksformer som joik, samiske trommer og sibirsk strupesang, fiolin, bratsj / islandsk fiddle og cello til et distinkt og lett gjenkjennelig lydbilde. Komposisjonene er en fusjon av samisk joik og andre musikkformer fra urbefolkningen i polområdene. I denne musikken er det ikke ordene, men de hypnotiske melodiene og rytmene som er viktige.

Torgeir Vassvik -  vokal, perkusjon og strengeleik
Ole Henrik Moe - bratsj
Jan Lothe Eriksen - cello
Audun Strype - lyd

 

Det japanske storsamfunnet nektet gjennom hele 1800-tallet Ainu-folket å bruke sitt språk, musikk, dans og andre kulturuttrykk. Målet var å gjøre folkegruppen til ”fullblods” japanere. På midten av 1900-tallet startet imidlertid en intens oppblomstring og bevisstgjøring av Ainu- identitet og kulturuttrykk. Særlig var dette tilfelle innenfor musikken. På japanske scener dukket det opp Aino-inspirerte popstjerner som spilte låter basert på seremonielle sanger. De brukte tradisjonelle Ainu-instrumenter, Ainu-språket og temaer knyttet til deres historie. Samtidig spilte de på vestlige instrumenter som bass og gitar noe som kunne minne om Amerikansk blues. Denne musikkformen oppfattes av mange japanere i dag som typisk Ainu-musikk. Gruppen Aino Art Project er et typisk eksempel på denne utviklingen

 

Shoji Fukumoto - "Tonkori" (tradisjonell gitar) 

 

Mer informasjon her!  http://site.uit.no/ainu/